Vesper til evangelisten Lukas

Vesper er en tidebønn, altså en av de korte bønnegudstjenestene som er knyttet til bestemte tider på døgnet, og som inneholder davidssalmer, hymner, lovsanger og lesninger. Selve ordet vesper er latin for «kveld», og gudstjenesten holdes om ettermiddagen, etter at solen er gått ned og dagens arbeid er gjort. Tradisjonen for en slik daglig aftensang går helt tilbake til kirkens første århundrer, og vesper er (sammen med nattbønnen matutin) den eldste og viktigste av tidebønnene. Tidebønnenes liturgi utviklet seg gjennom den tidlige middelalderen, men fra gamle bønnebøker kan man se at de liturgiske tekstene til vesper har vært omtrent slik de er nå helt fra 7–800-tallet.

18. oktober er dagen for evangelisten Lukas, og den ble feiret også i Norge. Den er merket et kors på primstaver. Festdagene for evangelistene var viktige i middelalderen, og davidssalmene i vesperen er derfor de samme som på søn- og høytidsdager. Vi synger Dixit Dominus og Confitebor – i middelalderen ville det vært enda tre til. Som alltid under vesper synges også Marias lovsang, Magnificat.

Til hver av salmene og til Magnificat hører en antifon, som består av passende bibelvers for dagen. I dette tilfellet er det utdrag av Jesu ord til sine disipler. Tonsettingen av disse antifonene er fra 900-tallet, om ikke enda tidligere, og grunnlaget for vår fremføring er et vakkert håndskrift fra slutten av det århundret av en sanger som het Hartker fra St. Gallen, og som ennå er bevart i klosterbiblioteket der. Andre deler av repertoaret, som responsoriet og hymnen, er nok noe yngre, men også de er fra middelalderen.

Medvirkende
Consortium Vocale Oslo
Jonas Lind Asgedom, liturg
Tjark Pinne, orgel