Vesper til Frans av Assisi

3. oktober er det 800 år siden Frans av Assisi (1181/2–1226) døde, og dette markeres over hele verden. Frans er en av de mest berømte kristne skikkelsene fra høymiddelalderen. Hans idealer for et hellig liv omfattet fattigdom, ydmykhet, fred og tjeneste, et liv som en etterfølger av Kristus. Måten han omsatte dette i praksis i sitt eget virke innebar en kritikk av samfunnets toppsjikt, både verdslige og kirkelige, som jaget etter rikdom, status og makt og brukte vold og undertrykkelse for å oppnå det. Samtidig anerkjente han pavers, biskopers og kongers autoritet og ville ikke styrte dem, men viste ved sitt eget eksempel hvordan man kunne leve et bedre liv som kristen.

Han samlet likesinnede om seg og grunnla en orden av brødre, Ordo fratrum minorum, som vi gjerne kaller fransiskanerordenen. De levde enkle liv, vandret rundt og gjorde stort inntrykk på folk de møtte. I motsetning til tradisjonelle munker bodde de ikke i lukkede samfunn, men søkte aktivt ut blant mennesker. Ordenen kom til Norge ganske raskt: Det første av fire frasiskanerklostre åpnet i Bergen i 1248.

Vesper er en tidebønn, altså en av de korte bønnegudstjenestene som er knyttet til bestemte tider på døgnet, og som inneholder davidssalmer, hymner, lovsanger og lesninger. Selve ordet vesper er latin for «kveld», og gudstjenesten holdes om ettermiddagen, etter at solen er gått ned og dagens arbeid er gjort. Tradisjonen for en slik daglig aftensang går helt tilbake til kirkens første århundrer, og vesper er (sammen med nattbønnen matutin) den eldste og viktigste av tidebønnene.

Medvirkende
Consortium Vocale Oslo
Ellen Aasland Reinertsen, liturg
Tjark Pinne, orgel

Consortium Vocale Oslo er invitert til Assisi i forbindelse med jubileet og skal synge der i november.